Hva er en memoar? Eksempler og selvbiografi

Av Yourtale-teamet · Publisert 26. mai 2026 · 10 min lesing

En memoar er en bok i førsteperson om en bestemt del av et liv. Ikke hele livet i rekkefølge, slik som i en selvbiografi. En del av det, fortalt for å vise hva det betydde. Ordet kommer fra det latinske memoria, som betyr minne, via mellomfransk mémoire og har vært i bruk i engelsk siden 1571 (Merriam-Webster).

Den korte definisjonen er nok for de fleste som besøker denne siden. Den lengre versjonen, som resten av denne artikkelen handler om, er at ordet memoar i praksis beskriver to ganske forskjellige ting. Det finnes den litterære memoaren, bestselgeren, slik som de Maya Angelou, Tara Westover og Frank McCourt skrev. Og det finnes den familiære memoaren, den innbundne boken som står i hyllen for barnebarna. Begge deler er memoarer. De er ikke den samme boken.

Denne teksten går gjennom definisjonen, kontrasten til selvbiografi og biografi, de kjente eksemplene som definerer sjangeren og det praktiske spørsmålet nesten ingen andre skriver om: Hvilken type memoar er det familien din faktisk trenger?

Nøkkelpunkter

• En memoar er en fortelling i førsteperson bygget på personlig erfaring, med fokus på en del av et liv snarere enn helheten (Merriam-Webster; Britannica).
• Den klassiske forskjellen: En selvbiografi dekker et helt liv kronologisk. En memoar dekker et tema, en periode eller en spesifikk opplevelse. Biografi er det samme materialet skrevet av en annen person.
• De kjente eksemplene (Angela’s Ashes, Educated, Becoming, The Year of Magical Thinking, I Know Why the Caged Bird Sings) er litterære memoarer skrevet for et offentlig publikum. De fleste memoarer som lages, er familiememoarer skrevet for en liten krets.
• For en familie er skillet mellom memoar og selvbiografi mest teoretisk. Det som betyr noe, er at historiene blir bevart i et varig format mens personen som opplevde dem fortsatt er her for å fortelle dem.
• Library of Congress har bevart memoarer fra vanlige liv i stor skala siden 2000, basert på teorien om at vanlige liv utgjør fundamentet for den nasjonale hukommelsen (Veterans History Project).

Den praktiske definisjonen

Ordbøkene er uvanlig samstemte her. Merriam-Webster kaller en memoar «en fortelling sammensatt av personlig erfaring.» Britannicas ordbok definerer det som et fokus på «én del av en persons liv,» til forskjell fra en selvbiografi som dekker helheten. Cambridge Dictionary og Oxford English Dictionary lander på samme konklusjon.

Tre kjennetegn går igjen i alle seriøse definisjoner:

Den er i førsteperson. En memoar fortelles av personen som opplevde det. Selv når en memoar er skrevet sammen med noen eller av en skyggeforfatter, er det hovedpersonens stemme som preger siden. Dette skiller memoaren fra biografien.

Den er avgrenset. En memoar dekker et tema, en periode, et forhold, et sted eller en enkelt skjellsettende opplevelse. Den er ikke «alt som har skjedd med meg.» Utvalget skaper formen. Patti Smiths Just Kids dekker årene hennes med Robert Mapplethorpe i 1970-tallets New York, ikke hele livet hennes. Joan Didions The Year of Magical Thinking dekker ett år, det første året etter ektemannens død. Denne avgrensningen er selve kjernen i en memoar.

Den er formet for å gi mening. Memoaren er en litterær form, ikke en ren utskrift. Forfatteren velger ut, ordner og kobler sammen hendelser for å belyse opplevelsen, ikke for å lage et komplett register. Det er dette skribenter mener når de sier at en memoar er «mer opptatt av emosjonell sannhet enn faktamessig fullstendighet» (Grammarly). Det betyr ikke at memoarer lyver. Det betyr at de redigerer.

Etymologien er til hjelp. Det latinske memoria betydde både minne og det å skrive det ned. En memoar er strukturelt sett minner som er formet nok til å kunne gis videre.

Memoar vs. selvbiografi vs. biografi

Disse tre begrepene brukes ofte om hverandre i dagligtalen, men de er ikke like.

Selvbiografi. En persons fremstilling av sitt eget, fulle liv, vanligvis i grov kronologisk rekkefølge, med stor vekt på historisk nøyaktighet. Benjamin Franklins Autobiography er skoleeksempelet. Den starter i barndommen, går systematisk gjennom karriere og samfunnsliv og dokumenterer fakta. Selvbiografier fremstår ofte mer formelle enn memoarer fordi målet er å være komplett, ikke selektiv.

Memoar. En persons fremstilling av en bestemt del av sitt eget liv, organisert rundt et tema, en periode eller en betydning. Her står man friere når det gjelder kronologi og vektlegging. Educated er en memoar, ikke en selvbiografi, fordi den handler om Tara Westovers forhold til utdanning og familien sin, ikke om alt som noen gang har skjedd med henne.

Biografi. En annen persons fremstilling av et menneskes liv, vanligvis basert på kildegransking, intervjuer, arkiver og tidsvitner. Walter Isaacsons Steve Jobs er en biografi. Jobs skrev den ikke selv. Den nærmeste førstepersons-ekvivalenten er en «fortalt til»-bok, der hovedpersonens stemme skrives ned og formes av en medforfatter. Library of Congress samler inn familiebiografier og muntlige historier som en del av American Folklife Center nettopp fordi de fleste vanlige mennesker vil få historien sin skrevet av familien, ikke av seg selv.

En enkel test: Hvis det står «av Tara Westover» på omslaget, er det en selvbiografi eller en memoar, der memoar er det vanligste for bøker med et avgrenset tema. Hvis det står «av [en annen person]» på omslaget, er det en biografi. Hvis tanten din skriver om bestefaren din, er det en biografi, selv om den skulle være skrevet i en personlig tone.

De tre formene side om side:

To praktiske merknader om skillet mellom selvbiografi og memoar som andre aktører ofte hopper over:

For det første er grensen mer flytende i praksis enn i læreboken. I Know Why the Caged Bird Sings er bygget opp som en selvbiografi (den starter i barndommen og følger tiden fremover), men leses som en memoar (selektiv, tematisk og søkende etter mening). Maya Angelou selv kalte verket på syv bind for en selvbiografi. De fleste lesere og bokhandlere klassifiserer det som en memoar. Begge deler er riktig.

For det andre har dette skillet nesten ingen betydning for en familiebok. Hvis faren din forteller om livet sitt fra barndommen på 1940-tallet og frem til i dag, i den rekkefølgen det skjedde, er det teknisk sett en selvbiografi. Hvis han konsentrerer seg om årene i utenriksfart, er det en memoar. Boken barnebarna leser i bokhyllen vil uansett oppfattes likt. Betegnelsen er til for forlagsbransjen, ikke for familien.

Noen kjente eksempler

En liten kanon av litterære memoarer dukker opp i nesten alle samtaler om sjangeren. Du trenger ikke å kjenne til dem for å skrive din egen, men det hjelper å vite hva forlag og anmeldere mener når de bruker ordet.

Sorgmemoaren. Joan Didions The Year of Magical Thinking (2005) dekker det første året etter ektemannen John Gregory Dunnes død. Den trekkes ofte frem som referanseverket for å skrive om sorg (Literary Hub).

Barndomsmemoaren. Frank McCourts Angela’s Ashes (1996) handler om en oppvekst i fattigdom i Limerick i Irland. Den vant Pulitzerprisen og endret forlagenes syn på hva en oppvekstskildring kunne oppnå av lesertall.

Oppvekstmemoaren. Maya Angelous I Know Why the Caged Bird Sings (1969) er det første av syv bind. Dette er boken som oftest brukes i amerikanske skoler for å definere sjangeren.

Memoaren om personlig reise. Tara Westovers Educated (2018) handler om å forlate en familie av overlevelsesentusiaster for å studere ved Cambridge og ta en doktorgrad. Den lå 132 uker sammenhengende på New York Times' bestselgerliste for sakprosa i hardcover (Wikipedia) og er en moderne klassiker.

Den politiske memoaren. Michelle Obamas Becoming (2018) solgte over 725 000 eksemplarer i USA og Canada på utgivelsesdagen og over to millioner eksemplarer på de første femten dagene, og var på vei mot å bli den mest solgte memoaren i bokhistorien (Penguin Random House; NBC News).

Miljøskildringen. Patti Smiths Just Kids (2010) handler om årene hennes med Robert Mapplethorpe i New York. Den er et standardverk for memoaren som kulturhistorisk dokument.

Memoaren om sorg og avhengighet. Mary Karrs The Liars’ Club (1995) får ofte æren for å ha startet den moderne memoarbølgen på slutten av 1990-tallet.

Disse bøkene skiller seg fra de fleste memoarer som skrives. De representerer det som er salgbart og prisvinnende i bokbransjen. De aller fleste memoarer som eksisterer, finnes ikke i noen bokhandel. De står i private bokhyller og ligger i esker på loftet, skrevet for en liten krets som kjente forfatteren.

Ulike typer memoarer etter tema

Sjangeren er fleksibel. Memoarer kan deles inn i noen typiske kategorier basert på hva forfatteren velger å konsentrere seg om.

Livshistorien. Det nærmeste en memoar kommer en selvbiografi. Den dekker store deler av et liv, men med et selektivt utvalg der forfatteren bestemmer hvilke tiår og hendelser som får mest plass. Dette er den vanligste formen for familiememoarer.

Periodememoaren. Et avgrenset tidsvindu. Just Kids (et tiår i New York) eller A Moveable Feast (Hemingways år i Paris). Rammen er tydelig, og boken handler utelukkende om denne perioden.

Relasjonsmemoaren. Bygget rundt en person, et ekteskap, et vennskap eller en forelder. The Year of Magical Thinking er et eksempel. H is for Hawk (Helen Macdonald) er en relasjonsmemoar med en fugl.

Reise- og stedsmemoaren. Bygget rundt en geografi. Wild (Cheryl Strayed) følger Pacific Crest Trail. Eat Pray Love (Elizabeth Gilbert) utspiller seg i tre land.

Yrkesmemoaren. Bygget rundt en jobb eller et håndverk. Legebøker, kokkebøker eller militære skildringer. When Breath Becomes Air (Paul Kalanithi) eller Kitchen Confidential (Anthony Bourdain).

Sykdoms- og mestringsmemoaren. Bygget rundt en diagnose, en avhengighet eller et sykehusopphold. Drinking: A Love Story (Caroline Knapp) eller The Cancer Journals (Audre Lorde).

Slektshistorien. Bygget rundt en familiehistorie over flere generasjoner snarere enn forfatterens eget liv. The Hare with Amber Eyes (Edmund de Waal) sporer en familiehistorie gjennom arvede gjenstander.

For en familiebok er den vanligste formen en livshistorie om en forelder eller besteforelder, av og til kombinert med en dypere skildring av et spesifikt kapittel, som en krig, en utvandring eller et ekteskap. Formen styres av hva familien ønsker at kommende generasjoner skal vite.

Hva en memoar betyr for en familie

Det meste som skrives om memoarer på internett, handler om bøker som kommersielle produkter. For en familie som ønsker å bevare historien til en forelder eller besteforelder, er utgangspunktet et helt annet.

En familiememoar skal ikke kjempe om plass på bestselgerlistene. Salgstallene er ikke målet for formen. En familiememoar er en bok skrevet for barna, barnebarna og oldebarna som ennå ikke er født når fortelleren går bort. Library of Congress driver Veterans History Project ut fra en beslektet tanke. Den amerikanske Kongressen opprettet prosjektet i år 2000 ved enstemmig vedtak (Public Law 106-380) for å bevare førstehånds opplevelser fra vanlige veteraner. Titusenvis av slike memoarer ligger nå i arkivet. Ingen av dem er bestselgere. De viser hva en memoar er når målet ikke er salgstall, men bevaring.

Dette er viktig fordi rådene som gis til vordende forfattere (finn temaet ditt, finn et tydelig uttrykk, bygg en dramaturgisk kurve, arbeid med en redaktør) ofte er feil råd for en familiememoar. En familiememoar trenger ikke en litterær spenningskurve. Den må være konkret, ærlig og detaljert nok til at noen i år 2080 kan holde i boken og føle nærværet av den som forteller. De litterære kravene er ikke de samme som familiens behov.

Vi har skrevet en egen artikkel om de fire måtene en familiememoar faktisk blir til på, ettersom de fleste oppdager at den mest åpenbare veien, at den eldre skriver alt selv, nesten aldri fører til en ferdig bok. Den artikkelen tar også for seg skyggeskriving, intervjuer ved hjelp av kunstig intelligens og hvordan man gjør opptak selv. Valget handler ikke om man skal kalle det en memoar eller en selvbiografi. Valget handler om hvem som gjør arbeidet, og hvordan resultatet blir til en trykt bok.

Hvordan velge hva du skal skrive

Hvis du, forelderen din eller besteforelderen din skal velge mellom å skrive en memoar eller en selvbiografi, er valget enklere enn det kan virke som.

Hvis målet er å etterlate en livshistorie til familien, skriver du det forlagsbransjen vil kalle en selvbiografi (kronologisk, bred og faktabasert). Hva dere kaller det internt i familien har ingen betydning. Skriv det dere ønsker på omslaget. De fleste familiememoarer som lages, har denne formen.

Hvis målet er å gi ut en bok for eksterne lesere, skriver du mest sannsynlig en memoar (avgrenset, tematisk og formet for å belyse et poeng). Bokmarkedet har liten interesse for selvbiografier fra personer som ikke er offentlig kjent. Derimot finnes en betydelig interesse for memoarer med et sterkt og tydelig tema.

Hvis målet er begge deler, bør du skrive versjonen for familien først. Den kommersielle versjonen kan eventuelt bearbeides ut fra familiemanuskriptet senere ved å velge ut de mest relevante delene. Det er enklere å velge ut enn å rekonstruere i ettertid.

Et annet praktisk spørsmål er lengden på boken. En familiememoar er vanligvis på mellom 150 og 300 sider. En litterær memoar i bokhandelen ligger ofte på mellom 250 og 400 sider. Den boken flest familier angrer på, er ikke den som ble for kort. Den de angrer på, er den som aldri ble ferdig. Artikkelen om hvor lang tid det tar å skrive en memoar beskriver tidsbruken for de ulike metodene.

Hva vi gjør

Vi lager familiememoarer ved å intervjue personen i stedet for å be dem skrive selv. Intervjuene gjøres med stemmen i faste samtaler. Opptakene blir deretter transkribert og formet til kapitler som familien går gjennom, før boken trykkes i stivt omslag. Dette er en av de fire metodene vi beskriver i artikkelen om hvordan memoarer faktisk blir skrevet. Metoden passer godt for mange familier, men ikke for alle. Vi gir en ærlig fremstilling i den teksten.

Vi har valgt denne metoden fordi den største hindringen for de fleste familier ikke er mangel på historier. Hindringen er hvem som skal sitte ved tastaturet. For de fleste eldre blir dørstokkmila for høy, og det er grunnen til at planer om å skrive selv ofte ender med én hyggelig lørdag ettermiddag og deretter ingenting. Intervjuformatet løser dette problemet. Vi har skrevet om det større bildet i artikkelen om hvorfor familiehistorier forsvinner i løpet av to generasjoner for de som ønsker å forstå bakgrunnen.

Ofte stilte spørsmål

Hva er den enkle definisjonen på en memoar?

En memoar er en sakprosabok i førsteperson om en del av et menneskes liv, fortalt for sin betydning snarere enn som et komplett kronologisk register. Ordet kommer fra det latinske memoria, som betyr minne. Merriam-Webster definerer det som «en fortelling sammensatt av personlig erfaring» (Merriam-Webster).

Hva er forskjellen på en memoar og en selvbiografi?

En selvbiografi dekker et helt liv, vanligvis i kronologisk rekkefølge, med stor vekt på å få med alle fakta. En memoar dekker et tema, en periode eller en bestemt opplevelse, med større frihet i oppbygging og vektlegging. Britannica forklarer forskjellen med omfang: En selvbiografi er «en fremstilling av hele livet til en person,» mens en memoar er «én del av en persons liv» (Britannica).

Hva er forskjellen på en memoar og en biografi?

En memoar er skrevet av personen som har opplevd det som beskrives. En biografi er skrevet av en annen person, vanligvis basert på kilder og intervjuer. Walter Isaacsons Steve Jobs er en biografi. I Know Why the Caged Bird Sings av Maya Angelou er en memoar. Forskjellen ligger i hvem som holder i pennen.

Hva er noen kjente eksempler på memoarer?

Klassiske moderne eksempler inkluderer Maya Angelous I Know Why the Caged Bird Sings (1969), Frank McCourts Angela’s Ashes (1996), Mary Karrs The Liars’ Club (1995), Joan Didions The Year of Magical Thinking (2005), Patti Smiths Just Kids (2010), Tara Westovers Educated (2018) og Michelle Obamas Becoming (2018). Alle disse er litterære memoarer skrevet for et bredt publikum.

Må en memoar være 100 % historisk nøyaktig?

Memoarer krever ærlighet, men ikke juridisk presisjon. Forfattere av memoarer må ofte rekonstruere dialoger, komprimere tidslinjer, slå sammen bipersoner og velge hva som skal utelates. De dikter ikke opp hendelser eller personer. Avtalen med leseren er at den følelsesmessige og strukturelle sannheten er troverdig, selv om enkelte detaljer er forenklet. Forlag og skriveveiledninger (Grammarly, MasterClass) beskriver dette som «emosjonell sannhet fremfor rettslig nøyaktighet.»

Kan en memoar dekke et helt liv?

Ja, men da blir grensen mellom memoar og selvbiografi flytende. Maya Angelous verk på syv bind dekker det meste av et liv og klassifiseres som memoar av de fleste bokhandlere, men som selvbiografi av forfatteren selv. For en familiebok som går fra barndom til nåtid, er merkelappen mest et spørsmål om hva man selv foretrekker.

Hvor lang er en vanlig memoar?

En litterær memoar er vanligvis på mellom 250 og 400 sider, eller 70 000 til 100 000 ord. En familiememoar er ofte kortere, gjerne 150 til 300 sider, fordi leserne kjenner fortelleren og trenger mindre forklaring av bakgrunnen. Du kan lese mer om dette i artikkelen om hvor lang tid det tar å skrive en memoar.

Hva er forskjellen på en memoar og en dagbok?

En dagbok skrives fortløpende, tett på hendelsene som beskrives og er vanligvis ment for skribenten selv. En memoar skrives i ettertid, ofte år eller tiår senere og er formet for å bli lest av andre. Anne Franks Diary of a Young Girl er en dagbok. Annie Ernaux’ The Years er en memoar delvis bygget på egne dagboknotater.

Veien videre

Hvis du leser dette fordi du eller en av foreldrene dine vurderer å skrive en bok, er den mest relevante artikkelen hvordan memoarer faktisk blir skrevet. Den tar for seg de fire veiene fra ønske til ferdig bok i hyllen, inkludert metoden de fleste familier ender opp med etter å ha prøvd andre løsninger først.

Hvis du har begynt og trenger hjelp til å finne de riktige spørsmålene, er de beste intervjuspørsmålene for en 90-minutters samtale listen vi selv tar utgangspunkt i.

Hvis du vil oppleve hvordan et slikt intervju fungerer, kan du sette deg på venteliste, så tar vi kontakt så snart vi åpner for nye deltakere.

En memoar er minner som er formet nok til å kunne gis videre. Formen kan være litterær eller personlig. Det er selve formingen som utgjør forskjellen.

Kilder sitert ovenfor

• Merriam-Webster, «memoir», først dokumentert i 1571, fra mellomfransk mémoire, fra latinsk memoria.
• Britannica Dictionary, «The Difference between Memoir and Autobiography».
• Grammarly, «Memoir vs. Autobiography: What’s the Difference?».
• MasterClass, «Memoir and Autobiography: Learn the Differences».
• Literary Hub, «The 10 Best Memoirs of the Decade».
• Library of Congress, Veterans History Project, Public Law 106-380, opprettet 2000.
• Library of Congress, American Folklife Center, opprettet 1976.